Politiske vedtak medlemsmøte 14.11.24

her er politiske vedtak gjort under medlemsmøte 14.11.24

Forslag som oversendes landsmøte i Arbeiderpartiet

Forslag 1.

Formidling av startlån flyttes til NAV / Husbanken 

Forslagstiller: Knut Arne Vassdokken

Forslag: 

Formidling av startlån fra Husbanken flyttes fra kommunene og til NAV / Husbanken. Kommunene blir pålagt å vedta bolighandlingsplaner.

Begrunnelse:

I dag er ordningen slik at kommunene må ta opp såkalte formidlings lån i Husbanken og formidle disse til innbyggere som søker, dette kalles også startlån. Kommunene får med dette risikoen for disse lånene, og svekket sin finansielle stilling, ved at kommunens gjeld øker.

Dersom denne formidlingen gjøres av NAV eller Husbanken selv, etter prioriteringer kommunene gjør i bolighandlingsplaner, så vil staten ta risikoen for disse utlånene, og kommunene vil få styrka sin balanse, ved redusert gjeld.

Ved at kommunene får pålegg om å vedta bolighandlingsplan, der de må utpeke grupper som skal prioriteres i søknader om startlån, vil kommunene delta og involveres i det bolig sosiale arbeidet. Kommunene har samarbeid med NAV og Husbanken i dag, og dette kan utvikles.

Forslag 2.

Varehandelen må omfattes av forbud mot nattarbeid 

Forslagstiller: Knut Arne Vassdokken

Forslag: 

Arbeidsmiljøloven må endres slik at varehandelen omfattes av forbudet mot nattarbeid.

Begrunnelse:

Da åpningstidsloven ble fjernet falt arbeidsmiljølovens vern mot nattarbeid for ansatte ved utsalgssteder i varehandelen bort. Ansatte i varehandelen (dagligvarer, fagvarer o.l.) har ikke vern mot å utføre arbeid ved åpne utsalgssteder i tidsrommet mandag kl. 00:00 til lørdag kl. 24:00. Søn-/helligdag fra kl. 00:00 til kl. 24:00, samt påske-, pinse- og julaften etter kl. 16, reguleres stadig etter helligdagsfredloven. Utsalgssteder skal da som hovedregel holde stengt (med flere unntak). Arbeid disse dagene krever imidlertid ikke avtale med tillitsvalgt slik det er på andre områder hvor det arbeides på søndager.

Varehandel er en av de største næringene hva antall ansatte arbeidstakere angår. Varehandelsansatte må derfor omfattes av det samme regelverket for natt- og søndagsarbeid som de fleste andre arbeidstakere. Vi krever likhet for loven!

Det finnes ingen saklig begrunnelse for at ansatte ved utsalgssteder ikke skal ha den samme lovmessige beskyttelse mot nattarbeid og søn- og helgedagsarbeid som det store flertall av norske arbeidstakere.

Forslag 3

Rett til dagpenger for studenter 

Forslagstiller: Knut Arne Vassdokken

Forslag: 

Studenter som går ut i arbeidsledighet etter endt studier må få samme rett til dagpenger som de som har vært i militæret i minst tre måneder

Begrunnelse:

Studenter som går ut i arbeidsledighet etter endt studier har i dag ikke rett til dagpenger, i motsetning til de som har vært i militæret i minst 3 måneder. For de som avslutter militærtjeneste beregnes dagpenger etter en inntekt på 3G. Dagpenger utbetales i 26 uker. Den samme rettigheten må de som avslutter studier få.

Forslag 4

Sosialhjelp knytta til grunnbeløpet i folketrygden

Forslagstiller: Knut Arne Vassdokken

Forslag: 

Økonomisk sosialhjelp bør knyttes til grunnbeløpet i folketrygden for at denne ytelsen også skal sikres en årlig utvikling.

Begrunnelse:

De nasjonale veiledende satser for økonomisk sosialhjelp har ingen mekanisme for årlig revisjon og utvikling. Det er den til enhver tid sittende regjering som må ta ansvar for å oppdatere satsene.

For å sikre at også denne sosiale ytelsen skal sikres en årlig utvikling kan den knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Legges for eksempel sosialhjelpen på 85 % av G vil man være omtrent på det nivået SIFO anbefaler i månedlig støtte for enslige mottakere av økonomisk sosialhjelp.

Forslag 5

Et nasjonalt løft for Infrastruktur 

Forslagstiller Knut Arne Vassdokken

Forslag: 

Staten bør ta ansvar for et nasjonalt løft for viktig infrastruktur som strømnett, vann og avløp.

Begrunnelse:

Det er betydelige etterslep på utbygging og vedlikehold av strømnett og vann og avløpssystemer i Norge. I utgangspunktet er det brukerne (abonnentene) som skal betale kostander ved utbygging, drift og vedlikehold av disse systemene. Det er vist et behov på flere hundre milliarder bare for vann og avløpssystemer. Det er ikke realistisk at brukerne skal ta regningen for den nødvendige oppgraderingen alene. Derfor bør det etableres en statlig ordning der eierne av strømnett, vann og avløpssystemer kan få statlig tilskudd til oppgradering. Dette er også viktig i rent beredskapsmessig hensyn.

Forslag 6

Gå igjennom direktorats strukturen 

Forslagstiller: Knut Arne Vassdokken

Forslag: 

Antall direktorater og oppgaver for disse må gås kritisk igjennom.

Begrunnelse:

Ifølge direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er det omkring 70 ulike direktorater i Norge. Disse har ulike funksjoner, men og mange likheter på både styring og ledelse. Ifølge oversikter var det i 2023 omkring 79.300 ansatte i ulike direktorater og tilsyn. Antall direktorater bør gjennomgås med tanke på opprydning og reduksjon i byråkrati.

Forslag vedtatt på årsmøtet til Lillehammer Arbeiderparti 2024

Styret innstiller på at følgende forslag fra årsmøte oversendes til landsmøte

Forslag 7

Tittel: Barnehage og SFO

Fra: Styret i Lillehammer Arbeiderparti

Forslag:  

Søskenrabatt i barnehage og SFO må samordnes slik at foreldrebetaling reduseres for familier som har flere barn i barnehage og SFO samtidig 

Begrunnelse

I dag gis kun rabatt hvis man har flere barn samtidig i barnehage eller flere barn samtidig i SFO, men ikke hvis man har flere barn på tvers av barnehage og SFO. 

Forslag 8

Tittel: Gratis barnehage

Fra: Styret i Lillehammer Arbeiderparti

Forslag:

Ha gratis Barnehage i hele landet

Begrunnelse:

Det første felleskapet barn møter er ofte i barnehagen. Det er i barnehagen vi får vår primærsosialisering og blir en del av det norske fellesskapet. Barnehagen er fylt med pedagogisk læring som er viktig for at barna våre skal få utviklet seg og lære verdifulle ferdigheter. Men det er dessverre ikke alle som har råd til å sende ungene sine til barnehagen. Mange velger å holde ungene hjemme istedenfor å sende dem til barnehagen fordi barnehage prisene utgjør en barriere. Dette fenomenet ser vi særlig i minoritetskulturer hvor det er forventet at kvinnen er hjemme for å stelle med hus og barn. At kvinner er hjemme for å passe barn i stedet for å jobbe er dårlig for fellesskapet og for likestillingen. I Norge trenger vi at alle arbeidsdyktige hender er i arbeid. Gratis Barnehage vil fjerne barrierene som holder mange fra å sende barn i barnehagen.

Forslag 9

Tittel: Bedre barnehagebemanning

Fra: Styret i  Lillehammer Arbeiderparti

Forslag: 

Ha som mål å utdanne og ansette flere barnehagepedagoger og generelt øke bemanningen i barnehagene.

Begrunnelse:

Vi må sørge for at flere av de ansatte i barnehage er utdannet som barnehagelærere. I dag er mange av de som jobber i barnehagen ufaglærte. Flere pedagoger og faglærte i barnehagen vil være med å styrke det pedagogiske innholdet i barnehagen, og sørge for at barna våre får så god utvikling som mulig. I dag må pedagoger i barnehagen ha fullt pedagogisk og oppfølgings ansvar overfor alt for mange barn. Dette ansvaret gjør at mange pedagoger må ta med seg jobben hjem uten å få noe ekstra dekning for arbeidet. Dette enorme arbeidspresset fører til et høyt sykefravær og at mange bytter arbeid. Vi trenger å øke bemanningen i barnehagen slik at sykefraværet og arbeidspresset går ned. Det er i trygge og nære relasjoner med andre barn at barn utvikler seg, skal vi få til disse relasjonene må vi ha flere i personalet. Bemanningsnormen er 6 storbarn per voksen og 3 småbarn per voksen. Dette er et for stort antall til at de ansatte får sett og hørt alle. Dette strider også med rammeplanen for barnehagen som sier at alle barn har rett på å bli sett og hørt uavhengig av språkferdigheter, alder osv. bemanningsnormen gjør at vi ikke klarer å oppfylle rammeplanens krav til arbeid i barnehagen.

Forslag 10

Tittel: Vei fra studie til yrkesfag

Fra: Styret i Lillehammer Arbeiderparti

Forslag:

Styrke yrkesfaglige utdanningsretninger, og jobbe mot fordommer som eksisterer mot yrkesfaglige utdanningsretninger. Styrke utdanningsrådgivernes på ungdomsskolen sin kompetanse om de ulike utdanningsretningene. Innføre en ekstra utprøvningsdag på ungdomskolen, rettet mot utprøvning av yrkesfaglige retninger.   Legge til rette for at mennesker som har begynt på en studieforberedende retning, kan bytte over til en yrkesfaglig retning.

Begrunnelse:

I årene som kommer vil vi mangle flere arbeidere i ulike yrker, og en yrkesgruppe vi kommer til å mangle er fagarbeideren. Mennesker med fagbrev er blitt en mangel vare i Norge, selv om etterspørselen etter fagarbeidere er stor. Her er det viktig at vi setter opp skolesystemet for å få flere til å velge yrkesfag. Noe av det viktigste som kan gjøres er å jobbe mot fordommer som gjelder ovenfor yrkesfag. For i dag så innehar veldig mange en negativ holdning ovenfor det å ta fagbrev kontra det å ta høyere utdanning. Vi må også sørge for at rådgivere på ungdomsskolen besitter nok kunnskap om alle de videregående retningene som er på videregående og kan gi elevene relevant informasjon. Et alternativ kan også være å gi en ekstra utprøvningsdag for elever på videregående til å prøve ut et yrkesfag. Når elever velger videregående så hender det at noen velger feil av ulike årsaker. Hvis vedkommende valgte yrkesfag, men heller vil studere enn å bli fagarbeider, så kan vedkommende gå påbygg og få generell studiekompetanse. Denne metoden vil gi eleven kompetansemålet generell studiekompetanse samtidig som de jevn aldrende. Men hvis vedkommende valgte studiespesialisering, men finner ut at vedkommende heller ville gått yrkesfag så er det ikke lagt opp noe alternativt løp. Vedkommende må begynne på nytt. Her må vi finne en løsning så flere kan bytte over uten å begynne på nytt.

Forslag 11.

Tittel: Utdanning og språkopplæring i praksis 

Fra: Styret i Lillehammer Arbeiderparti

Forslag: 

Karriere Innlandet inngår en tettere samarbeid med voksenopplæring, slik at de kan tilby mer praktisk språkopplæring. Opprette en yrkesfaglig program for voksne med annet morsmål, som kombinerer praktisk utdanning med norskopplæring. Fylkeskommunen skal i samarbeid med NAV jobbe målrettet med å utdanne flere voksne med innvandrerbakgrunn.

Begrunnelse: 

Innvandrere og flyktninger i Norge har masse kompetanse og motivasjon for å bidra på arbeidsmarkedet, men de aller fleste har svært få ressurser. For voksne med annet morsmål kan veien til fagbrev være svært vanskelig og vrien. Innlandet må ha større fokus på å videreutdanne arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, samt tilby mer praktisk språkopplæring.

Forslag 12

Tittel: Lære hele arbeidslivet – en reform som gir alle ansatte kompetanseløft.

Fra: styret i Lillehammer Arbeiderparti 

Forslag

Lillehammer Arbeiderparti krever en bred etter- og videreutdanning (EVU) som skal utformes og finansieres gjennom et trepartssamarbeid, og gi ansatte rett til fri ved deltakelse i etter- og videreutdanningstiltak uten tap av inntekt.  

Begrunnelse

Behovet for fagarbeidere øker. Samtidig blir det vanskeligere å rekruttere ungdommer på grunn av lave ungdomskull. Historisk er kompetanse et av Norges viktigste konkurransefortrinn, men vi er i liten grad villige til å gjøre det som trengs for å opprettholde dette konkurransefortrinnet. Nå ligger Norge langt bak EU og våre nordiske naboland i forhold til etter- og videreutdanning. For å lykkes må en langsiktig finansieringsordning på plass som gir inntektssikring for den enkelte deltaker i kompetansehevende tiltak. Reformen skal utvikles som et tilbud tilpasset arbeidslivet og den enkelte ansattes behov. En av de største barrierene for deltakelse i EVU, er bortfall av inntekt. For mange arbeidstakere er det vanskelig å prioritere etterutdanning når det er forbundet med store kostnader og tap av arbeidsinntekt. Vi mener at EVU må finansieres som et spleiselag mellom arbeidsgivere og myndighetene.  

Forslag 13

Tittel: Arbeiderpartiet må være garantisten for 1 % av BNI til bistand

Fra: Styret i Lillehammer Arbeiderparti

Forslag:

Arbeiderpartiet bør alltid sette av minimum 1% av bruttonasjonal inntekt (BNI) til bistand, og jobbe for økning av støtte til klimatilpassing i tillegg.

Begrunnelse:

Det er et stort behov for å få verden tilbake på riktig spor etter mange tilbakegang etter covid-19 pandemien. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å styrke sivilsamfunn, kvinner og barns rettigheter og bidra til fred og demokrati. Det var Arbeiderpartiet som satte i verk 1 %-normen. Den er viktig på mange måter å holde et stabilt nivå. Dette gir forutsigbarhet for organisasjoner som jobber innen feltet både nasjonalt og internasjonalt, slik at de man bruke tiden på prosjektene i stedet for å lobbe mot nasjonale myndigheter og at arbeidet ute har stabilitet som gir bedre resultater og mindre turn-over. Internasjonal solidaritet er i ryggmargen til Arbeiderpartiet, det bør ingen tvile på, derfor er de bedre å sikre 1 % av BNI til bistand og stadig øke støtten til klimatilpassing.

Forslag 14

Tittel: Forby privat fyrverkeri

Fra: Styret i Lillehammer Arbeiderparti

Forslag: 

Forby privat fyrverkeri.

Begrunnelse:

Nyttårsaften er en hyggelig markering av året som avsluttes sammen med feiring av det nye. Vi samles og koser oss med gode venner, mat og drikke.

Midt oppe i dette har vi en tradisjon for å fyre opp fyrverkeri.

Denne kombinasjonen medfører at vi hvert år har mange personskader. Landets øyeleger har hendene fulle, og mange skjebner endres for alltid. I tillegg kommer redselen til en stor andel, både av landets husdyr samt ville dyr. Det forekommer heller ikke rent sjelden at bygninger blir antent av privat fyrverkeri.

Det bør være mulig å tilby dette i kontrollerte former i offentlig regi. Enten med tradisjonelt fyrverkeri, eller så finnes det sannsynligvis gode alternativer i form av lys/laser nå i 2024. Uansett er det på tide å la folk nyte overgangen til det nye året uten fare for seg selv og andre

Forslag 15

Tittel: Tydelig regelverk som beskytter barneinfluensere 

Fra: Styret i Lillehammer Arbeiderparti

Forslag: 

Innføre et klart regelverk som beskytter barn som tjener penger på sosiale medier. Forbrukertilsynet skal stille strengere krav til selskaper som bruker barneinfluensere i markedsføringen på sosiale medier. Regjeringen setter ned et offentlig utvalg som går gjennom forbrukerlovgivningen.

Begrunnelse: 

Med framveksten av sosiale medier ser vi stadig flere tilfeller av familie- og barneinfluensere, der foreldre deler bilder og videoer av sine barn med tusenvis av følgere. Slike barneinfluensere blir ofte avbildet i sårbare situasjoner og publisert uten samtykke. Pengene de tjener av å reklamere produkter i sosiale medier, havner som oftest i foreldrenes lomme. Barneombudet ønsker enda bedre informasjon om hvilke regler som gjelder når barn og unge tjener penger på sosiale medier, samt et tydeligere regelverk med bedre kontrollmekanismer.

Forslag 16.

Tittel: Kommersiell utnytting av barn i underholdningsbransjen 

Fra: Styret i Lillehammer Arbeiderparti

Forslag:

Lovfeste kravet om at foresatte av barneskuespillere under 15 år skal sette av mesteparten av barnets lønn på en spesiell bankkonto, som kan bare brukes av barnet etter at hen har fylt 18 år. Arbeidstilsynet skal ha flere kontrollmekanismer som kan gripe inn dersom barnet opplever noe ubehagelig knyttet til sitt arbeid som skuespiller

Begrunnelse: 

Underholdningsbransjen ansetter svært ofte barn i film, reklamer og andre produksjoner. Dessverre finnes det svært lite reguleringer og lover som skal beskytte barnas privatliv, inntekt og helse. Jeanette McCurdy, som de fleste kjenner fra iCarly, bidro sterkt til denne debatten med sitt memoar “I’m glad my mom died” i 2022. Der fortalte hun om sine egne opplevelser som barneskuespiller, samt hennes frykt for å bli seksualisert som 12-åring, og overveldende ansvar som fulgte med da hun ble familiens hovedforsørger før hun fylte 10 år. Norge har allerede eksisterende regler knyttet til arbeidstid, ansettelse og arbeidskår av barneskuespillere, men det finnes ikke noe lovverk som sikrer at det er barnet, og ikke foresatt, som får mesteparten av lønna.

Vedtak: Alle forslag oversendes til landsmøte

endringsforslag til Førsteutkast av partiprogram

«Trygghet for Morgendagen, tro på Fremtiden»

Linje 75-80 flyttes til linje 93.

Linje 75 endres til: «Vårt andre løfte…»

Linje 81: 1. setning endres til: «Vårt første løfte er at trygt arbeid til alle.»

Arbeid til alle blir arbeiderpartiet sitt første løfte, trygg økonomisk styring blir arbeiderpartiets andre løfte.

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

«Et sterkt demokrati»

«Del 1: Arbeid og Økonomi»

«171. Økonomi- folk skal få bedre råd»

Linje 238: stryke kulepunktet: «Holde de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag»

Linje 244: stryke kulepunktet: «øke sysselsettingsgraden til 82 prosent i 2030 og 83 prosent i 2035»

Linje 252: kulepunktet flyttes som første kulepunkt på linje 238. «Føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk for økt sysselsetting og mer rettferdig fordeling, som tar bedre hensyn til klima og natur og styrker velferdsstatens langsiktige bærekraft.»

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

«428. Arbeidsliv: et godt arbeidsliv for alle»

Linje 259: stryke første setning «Vi lever av hverandres arbeid i Norge.», gjentagende fra linje 197

Linje 280: tillegg: «For å forenkle, fornye og effektivisere saksbehandlingen i NAV ønsker vi å ta i bruk kunstig intelligens (KI)»

Linje 280: tillegg: «Vi vil tilbake føre jobbformidling og veiledning som i dag er utskilt, tilbake til NAV. En av NAV sine viktigste oppgaver for å få flere i jobb må være å drive aktiv formidling av ledige.»

Linje 321: nytt kulepunkt: «ta tilbake utskilte oppgaver slik som formidling, jobbklubber etc. til NAV.»

Linje 374: nytt kulepunkt: «Endre arbeidsmiljøloven slik at varehandelen blir omfattet av forbundet mot nattarbeid.» oversendes også som uttalelse til landsmøte

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

«423. Pensjon, trygd og ytelser»

Linje 448. endres til: «Gjennomgå satser for livsopphold for å sikre at de gir et grunnlag å leve av, og at satsene minimum følger SIFO sine anbefalinger

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

«470. Bolig: en bolig for alle»

Linje 500 tillegg: «legge til rette for en mer effektiv plan- og byggesaksbehandling i kommunene, og gjennomgå reglene for bruk av innsigelser»

Linje 536: nytt underkapittel: Det må tas inn et underkapittel om tiltak for de som leier bolig

Linje 550: stryke: «og vurdere om kommersielle utbyggere kan få lån via Husbanken for å bygge studentboliger prisregulert på linje med studentsamskipnadenes portefølje»

kulepunkt blir «Åpne for at ideelle stiftelser også kan finansiere flere studentboliger gjennom husbanken.»

Linje 579: Dissens «bygge opp en sosial leieboligsektor gjennom å samarbeide med kommuner, næringsliv og ideelle om å satse på allmennboligprosjekter som bidrar til flere og rimeligere leieboliger»

Lillehammer Ap støtter dissensen om sosial boligpolitikk.

Linje 602: kulepunktet strykes «utvikle ordning hvor fylkeskommunen forvalter en «arealbank» for kommunene, der kommuner med mål om arealnøytralitet kan operasjonalisere dette gjennom «arealtransaksjoner» kommunene imellom»

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

«607. Næring»

Linje 773: Endres til: «Forsterke moderasjonslinjen for avlønning av lederstillinger i statlig eide selskaper»

Linje 875: tillegg: «Vi vil utrede hvordan mineralressurser kan sikres for fellesskapet, på lik linje med at oljen ble det.»

Linje 945 endres til: «Skjerpe inn adgangen til å holde butikker åpen på søndager»

Linje 945 nytt kulepunkt: «sikre at varehandelen kommer inn under forbudet mot nattarbeid»

Linje 1052:

flytte kapitelene

«Digitalisering, innovasjon og teknologi», linje 1876 til linje 1899,

«Digitalisering for alle» linje 3380 til linje 3413 og

«Digital infrastruktur» linje 3451 til linje 3472 til kapitelet om næringspolitikk.

Må se digitalisering og teknologi utvikling som næringspolitikk og muligheter for jobbskapning.

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

«Del 2: bedre velferd i hele landet»

«1054. en skole der alle kan lykkes og lik rett til utdanning»

Linje 1109, nytt kulepunkt: «Søskenrabatt i barnehage og SFO må samordnes slik at foreldrebetaling reduseres for familier som har flere barn i barnehage og SFO samtidig» 

Linje 1109, nytt kulepunkt: «på sikt jobbe for at barnehage og SFO skal være gratis, på lik linje med resten av utdanningsløpet.»

Linje 1186, nytt kulepunkt: «at alle skolebarn skal få et gratis måltid på skolen.»

Linje 1312, nytt kulepunkt: «forenkle mulighetene for å bytte mellom ulike utdanningstilbud på videregående skole, spesielt mellom studieforberedende retninger og yrkesfag.»

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

Linje 1337: Dissens «Sørge for en mer inkluderende russetid og ungdomstid gjennom at alle får delta på de samme fellesarenaene uavhengig av når på året de er født. Dette kan gjøres gjennom å endre aldersgrensen for førerkort klasse B og salg av alkoholholdig drikkegruppe 1 og 2 til å gjelde fra det året man fyller 18»

Vedtak til dissens: Lillehammer AP støtter ikke dissensen. 

«1356. høyere utdanning, forskning og kompetanse for fremtiden»

«1465. En felles helsetjeneste»

Linje 1561 Nytt kulepunkt: «Legge ned de regionale helseforetakene»

Linje 1625 Nytt kulepunkt: «Avvikle ordningen med at kommunene må betale for «utskrivningsklare pasienter».

Linje 1809 stryke setningen «Tannhelsetjenester er dyre»

Linje 1815-1819 endres til:

  • Innføre en tannhelsereform fra og med 1. januar 2027 som sikrer alle tannhelsetjenester betalt gjennom folketrygden og med egenandel
  • Styrke det forebyggende tannhelsearbeidet – herunder tiltak som adresserer sammenhengen mellom dårlig munn- og tannhelse og generelt dårlig helse og levekår

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

«1900. Eldre og seniorer»

Linje 1965: endre til: «Endre og øke investeringstilskuddet, slik at kommuner får mulighet til å bygge flere typer omsorgsboliger for eldre»

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

«Del 3: Trygghet i urolige tider»

«2011. Justis og beredskap: trygghet, nærhet og rettferdighet»

«2367. Innvandring og integrering»

«2508. Barnevern: trygg og god omsorg for alle barn»

«Del 4: Energi, Klima og natur»

«2547. En energipolitikk som ruster Norge for fremtiden»

Linje 2574, nytt kulepunkt: Store kraftkrevende nyetableringer bør bare tillates for anlegg med høy samfunnsøkonomisk eller beredskapsmessig verdi. Industrien skal prioriteres.

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

Linje 2642: stryke «vind på land»

Kulepunktet blir: «legge til rette for utbygging av mindre vannkraftprosjekter, fjernvarme, bioenergi og solkraft, samt oppgradering og utvidelser av eksisterende vannkraft»

Avstemning over endringsforslaget, 4 stemmer for endringsforslaget og 10 stemmer mot

Vedtak: Oversendes ikke

Linje 2765: Dissens «kun lete etter olje og gass i felt med allerede eksisterende infrastruktur».

  • Avstemning. 4 stemmer for dissensen, 10 mot

Vedtak: Lillehammer Ap støtter ikke dissensen.

«2766. Klima og natur skal være rammen rundt all politikk»

«2909. ta vare på naturen»

«Del 5: Gode steder i endring»

«3044. En offentlig sektor i endring»

«3075. By og land, hand i hand»

«3130. Frivilligheten skal være fri»

«3162. Idrett for alle» 

«3202. Kultur: en kultur å leve av og for»

«3262. Tro og livssyn: et livssynsåpent samfunn med respekt for alle»

«3290. Medier: grunnmuren for ytringsfrihet og demokrati»

«3333. Familiepolitikk: ulike familier, universell velferd»

«3356. Gode oppvekstmiljø for alle»

«3380. Digitalisering for alle»

«3473. Likestilling – et likestilt samfunn er et fritt samfunn»

«3577. Urfolk og nasjonale minoriteter: rettigheter, kultur og språk»

«3611 Nordområdene: Norge er tryggere med livskraftige lokalsamfunn i nord»

«3710. Trygg og klimavennlig transport i hele landet»

Linje 3826 endres til: «Si nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold av jernbane og ta tilbake til statlig drift det som er privatisert og konkurranseutsatt»

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

«Del 6 En tryggere og mer rettferdig verden»

«3917. styrket sikkerhetspolitisk fellesskap»

«3945. prinsippfast globalt samarbeid»

«3968. Europa og Norden»

«3999. Forsvare og styrke demokrati og likestilling»

«4037. Aktiv freds- og nedrustningspolitikk»

«4063. Forebygge klima og naturkatastrofer»

«4090. økonomisk åpenhet for rettferdig fordeling»

«4114. Global helse»

«Et sterkere forsvar gjør Norge tryggere»

«Våre grunnleggende verdier»

Linje 4192-4229: Kapitelet: Våre grunnleggende verdier – settes først i programmet.

Begrunnelse: våre verdier, vår ideologi, må ramme inn og være grunnmur for vår politikk

Vedtak: endringsforslagene oversendes programkomiteen

Kommunestyregruppa sin innstilling for kommunebudsjett 2025

Kommunestyregruppa sin innstilling til kommunebudsjett. Behandlet på medlemsmøte 14.11.2024

Kommunestyregruppa får fullmakt til å ferdigstille budsjett/økonomiplan på vegne AP.

Lillehammer kommunes budsjett skal speile den virkeligheten vi står i og budsjettet skal være nøkternt og stramt, men også vise hva som er viktig for Arbeiderpartiet i kommuneøkonomien. Arbeiderpartiets budsjett skal sikre en økonomi som gir forutsigbarhet og langsiktighet i kommunens tjenester og vise en retning som har tydelig sosialdemokratisk profil.

Budsjettet skal ta inn over seg de demografiske utfordringene som er framtida, men også ta godt vare på våre innbyggere i nåtid. Helse og omsorg og oppvekst skal ha prioritert.

Bærekraftsmålene er retningsgivende for budsjettet.

Vi skal sikre et budsjett i god sosialdemokratisk ånd med vårt partiprogram som rettesnor.

Vedtak: vedtatt